BRITA BEEN

Det hele startet på Bergen kommunale kvinnelige industriskole i 1969. Siden den gang har veven stått i fokus i alt mitt yrkesfaglige arbeid. Kanskje startet det egentlig på bestemors vevkrakk, med innslag i fillematteveven og et glimt av hovlingens mysterium.

I dag vever jeg mine egne arbeider på verkstedet i Porsgrunn.

TEPPER

Tepper for vegg. Tepper for gulv. Tepper til innredning. Tepper som utsmykking. Tepper for privat eller offentlig bruk. Tepper som unika eller formgivning for produksjon.

Hvor går skillelinjene mellom kunst/kunsthåndverk/design? Må man velge mellom kunst og bruk? Er teppene kunst på vegg, men ikke på gulv?

Jeg ønsker uansett å gi teppene mine en dimensjon utover nytteaspektet. De skal ha sitt eget uttrykk, ta sin plass, og gjerne være både insisterende og dominerende. De skal være kunst på vegg eller kunst på gulv.

Mønster er for meg den konstante kilden til begeistring og danner derfor basisen i mine komposisjoner. Mønstrenes iboende struktur gir meg muligheter for å skape og arbeide innenfor et uttrykk som jeg ønsker å ha på mine tepper, og som egner seg til den valgte teknikk og materiale.

Materialene er naturlige. Jeg benytter lingarn i renningen og ullgarn i innslaget. Jeg ønsker at teppene mine skal ha et røft og tydelig formspråk, og benytter derfor kraftige og tykke garnkvaliteter. Garnet farger jeg selv for å få fargene presis som jeg vil ha dem.

Teppene veves på en tradisjonell oppstadvevstol i tradisjonell billedvevteknikk med utgangspunkt i den norske hakketeknikken og åklesmetten. Innslaget dekker renningen helt og mønstrene dannes når jeg bygger dem opp i flaten slik jeg har tegnet dem. Teknikken og kvaliteten egner seg også godt til gulvtepper. Teppene er relativt tunge, de er like på begge sider og de monteres slik at begge sider kan benyttes.

Energi, nysgjerrighet og arbeidsglede driver vevingen videre.

SJAL / SKJERF

Geometri, ruter og striper er noen av flatvevens grunnprinsipper. Gjennom mange års erfaring både som tekstilkunstner og undervisning i vevfaget i videregående skole, har jeg fremdeles en viss lidenskap for dreielsteknikken. Denne kjenner vi best fra veving av store duker i ubleket og bleket lin. Med en stor mengde gammelt Gloriagarn (et tynt, mercerisert bomullsgarn) og kunstsilke fra et tilgjengelig garnlager, så jeg muligheten til å veve tynne, blanke og skinnende sjal i dreiel. En liten avveksling fra de store, tunge teppene.

Skjerfene / sjalene i lerretsteknikk har en helt annen overflate. Her er det effektgarn i innslaget som setter sitt preg på tekstilene, ”rammet inn” av en blank kunstsilketråd. Ved å variere innslagsfarger og garnkvaliteter får skjerfene høyst ulike uttrykk, til tross for den enkle teknikken.

Uavhengig av teknikken skal hvert enkelt sjal / skjerf ha sitt eget uttrykk og komposisjon. Det skal være et unikaprodukt og ha det lille ekstra som kjennetegner et håndlaget produkt.
 

OM BESTEMTE TEPPER

Brita Been’s tepper smitter med en raus og smilende bestemthet.Teppene minner meg om min yndlingskonduktør som vennlig men myndig får 50 kaotisk hvinende førskole-barn til å gå rolig om bord på ferga. Så deilig at noen ordner opp! Fasthet som gir frihet!

Been’s siste mønsterserier er også hennes strammeste. Mens mønstrene tidligere har vært brutt opp og sammensatt av mange ulike elementer, har Been de siste årene vist arbeider med tilsynelatende enklere oppbygging. Ved å nærme seg det mer klassiske og forenklede, utvides paradoksalt nok assosiasjonene, og man kan lese ekko fra så vel modernistisk grid, opart og skandinavisk design, som fra middelalderens ruteåklær. Teppene kan tolkes både som makro og mikroillusjoner, musikk og natur. Forflytninger av farger mønsterdelene imellom gir ulike rytmer over samme grunnstruktur.

Som kunstner er Been forholdsvis særegen i Norge. Hennes tekstiler er lett gjenkjennelige, både i uttrykk og funksjon. Arbeidene fungerer godt som bilde på vegg, men teppene er utført i en solid teknikk, kvalitet og komposisjon som gjør at de også er svært velegnet som gulvtepper. Det er få vevere tilbake i Norge som opprettholder denne tradisjonen og en slik krevende produksjon. Vevde gulvtepper med sterkt slektskap til Been’s var ikke uvanlig på 50 og 60 tallet i Norge. Flere av teppene verdsettes nå som høydepunkt i skandinavisk design og spilte den gang som nå, en viktig rolle i et moderne miljø. Brita Beens tepper vil på samme måte kunne innordne seg et godt interiør, men aldri underordne seg.

Både mønster og håndverk kan leses som et språk. Et glimt i øyekroken, så plasserer de fleste av oss håndverk, mønster og farger både i tid, sted, kultur og temperament. Om hodet forstår mye, er allikevel kroppen mesteren i å tolke mønstrene. Milde strøk, kraftige rytmer, glødende farger, småmønstret, brutalt, kaotisk eller optiske tryllekunster gir ekko i kroppen. Mønsteret sitter etter en stund i ryggraden.

Som mye annet i et menneskeliv er veving i sin natur rytmisk. I minste håndverksledd, som spinning, tvinning, renning og hovling, er rytmen avgjørende og et formende grunnlag for helheten. Også under vevingen må håndverkeren forholde seg til rytmen. Veveren kan velge å forholde seg strengt ellerlempelig, med fast eller med myk hånd. Alle valg vil få konsekvenser og kan leses i den ferdige tekstilen. Motivet, eller mønsteret, som kunstneren velger å veve, forbinder seg også til rytmen i håndverket. Mønsteret forholder seg kanskje med opposisjon, og nekter å underlegge seg? Noen mønster liksom spør; «Hvorfor i all verden måtte jeg absolutt veves?». Mens andre faller så naturlig på plass at man tenker; «Ja, så var det deg igjen da!». Så har vi de heldige mønstrene som med egen personlighet står nyfødte og selvsikkert på toskaftbunn. Slik leser jeg Been’s siste tepper.

Tepper er en veldig fysisk billedflate. I særlig grad når de ligger på gulvet. Med alle våre kilogram, med fotsåler, knær, håndflater og rygg trekkes vi ned i teppet. Et godt teppe er et bra sted å hvile, både for øye, kropp og sjel.

Inger Johanne Rasmussen, tekstilkunstner
2010

BRITA BEEN OG BAUHAUS- STILEN: DET ENKLE I DET MANGFOLDIGE

Bare 10 år etter at kunstskolen Bauhaus ble opprettet i Weimar i Tyskland, var bauhausstilen utviklet på en mate som gjorde den gjenkjennelig og som samtidig knyttet stilen til de dypeste trekkene ved det moderne prosjektet og til modernismen. Skolen hadde trukket til seg ledende kunstnere, arkitekter og kunsthåndverkere fra Sentral-Europa. Avdeling for vev var innovativ og eksperimenterende, og i mellomkrigstiden utgjorde institusjonen et kraftsentrum for industriell nyskaping og visuell fabulering. Siden har de geometriske prinsippene for å bygge opp flater, farger, mønstre, teksturer og rom dannet et allmenngyldig kjerneområde for billedskaping og visuell design i det 20. århundrets kunst, arkitektur og kunsthåndverk.

Brita Beens vevnader skriver seg inn i denne tradisjonen på en måte som både viderefører og fornyer den. Hun bygger opp billedteppene sine med bakgrunn i vevteknikkens grunnstruktur, rutenettet. Herfra konstruerer og komponerer hun mønstre som brer seg i rytmiske lag over billedflaten. Mønstrene har evighetens kjennetegn, de er uten begynnelse og uten slutt. Men farger og konturlinjer er med på å holde mønstrene fanget; i bokstavelig forstand knyttes og veves mønstret fast til renningen. Slik blir det en indre spenning i Beens billedflate: på den ene siden mønstrets uendelige, utflytende evighetskarakter; på den andre siden trådenes håndfaste gang over og under renningen. I enkelte arbeider holdes billedflaten ytterligere sammen ved hjelp av en farget omramming, i andre tepper er mønstret utfallende i horisontale eller vertikale retninger.

Også Brita Beens metode med å arbeide i serier, slik som i den tredelte serien «Veneziansk Mosaikk», kan skrives inn i bauhausstilen, men på en mer kompleks måte enn de geometrisk strukturerte mønstrene. For det var en uttalt ambisjon for Bauhaus å typifisere og å repetere. Skolens rektor, Walter Gropius, sa det slik: «Formelementer av typisk karakter skal repeteres i serier». Målet var å uttrykke enkelhet i det mangfoldige. Og det er nettopp denne enkelhet i mangfoldet som er så karakteristisk for Beens visuelle uttrykk. Der det enkelte teppet eksploderer i indre energi og fargeprakt, kommer de andre teppene i serien det enkelte teppet så å si til unnsetning, og balanserer uttrykket på en måte som forener motsetningene. Det totale uttrykket blir rolig og energiladet på en og samme tid. Uttrykket blir bevegelig, men statisk. Teppene blir helt nye samtidsuttrykk, men fordi repetisjon er et bærende formelement, uttrykker de også stabilitet og tradisjon.

Mange tråder fra tekstilhistoriens skattkammer forenes i Brita Beens kraftfulle samtidskunst. Stil og tradisjon kan ikke løsrives fra mening, og det håndvevde er i seg selv bærer av en type mening som uttrykker humanisme og menneskelighet i en ellers instrumentell og anonymisert verden.

Jorunn Haakestad
Direktør, Vestlandske Kunstindustrimuseum
2007

SKJØNNHETEN I DET ENKLE

Terningkast: 6 – Les Arnt Fredheims anmeldelse av Brita Beens utstilling i Moss Kunstgalleri

Sjelden vellykket utstilling huses i disse dager i Moss Kunstforenings ærverdige lokaler.Sjelden fordi utstillingen av Brita Beens billedvevtepper ikke bare gjennom en grundig planlegging av utstillingen hever verkene i seg selv, men også fordi den nettopp derfor lar verkene kommunisere med den hvite kuben og bygningens estetikk på en særlig vellykket måte.

Det er mange innganger til et vevteppe av typen Brita Been arbeider med. Man kan se på dem som en type post-Bauhaus der det repetitive er blitt liberalisert litt og slik gis sjansen til å påvirke gjennom små variasjoner innenfor strenge rammer.
Man kan se på bildene som en gren av den stolte norske bildevevtradisjonen, der den tradisjonelle ikonografien er byttet ut med industrilignende repetisjoner av fargekombinasjoner som satt sammen og gjensidig påvirker hverandre.
Man kan «ta en Kandinskij» og lete etter det musikalske i dem, der assosiasjonene ville gå til et stort antall samplinger satt i repetitiv bevegelse, men fokusert gjennom et begrenset antall hovedmotiver. Man kan gjenkjenne middelalderestetikk i noen av dem, der de sterkt aksentuerte grunnstrekene og de klare fargene gir assosiasjoner til gotiske glassmalerier.

Denne assosiasjonen økes av det ofte benyttete høydeformatet. Man kan assosiere med Hiberno-Saksisk bokmaleri kjent fra praktfulle verker som Book of Kells eller norsk middelalders båndflettemotiver slik vi finner dem i Stavkirkeportaler.
Jeg tenker ikke her på de organiske plantemotivene men mønstrene i seg selv som gjentas og som reflekterer tidens frykt for tomme flater (lat. ‘horror vakui’), noe av det samme man finner hos Been.

Det er ingen flater i hennes kunst. I noen av teppene, slik som for eksempel Rekonstruksjon I og II gjør fargene og de forenklede formene at Roy Lichtensteins tegneserieestetikk og japanske Manga-elementer dukker opp i hukommelsen.
Og endelig: Man kan se på bildene som ren design skapt for funksjonalistiske interiører, selv nå i en funksjonalismens bølgedal. Som kunstner deler hun den serielle praksis med mange, det medgir jeg.

Det er ingen fortellinger og definitivt ingen forsøk på å knytte seg til aktuelle samtidsdiskurser. Men hos Been er dette en styrke. Og hei, jeg glemte en ting! Noe av det utstillingen egner seg best til er et sted å gå inn, slappe av og kjenne at pulsen går ned.

LINKER

ABSOLUTETAPESTRY
Norske Kunsthåndverkere
Galleri FORMAT
Norske Billedkunstnere
Norske Tekstilkunstnere / SOFT Galleri
SOFT Galleri / Norske Tekstilkunstnere
BONO
Telemark Kunstnersenter
Billedkunstnerne i Telemark
ARTAPESTRY